• Rural Digital Europe
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger. Prosjektleder/Hovedforfatter Solrun Figenschau Skjellum

Nygård, T. 2020. Undersøkelse av eventuell forekomst av hønsehauk i skog ved Brønnøy kalk AS. NINA Rapport 1866 Norsk institutt for naturforskning. En skog som ligger helt inntil kalkbruddet til Brønnøy Kalk AS i Brønnøy kommune ble i juli 2020 undersøkt for eventuell forekomst av hønsehauk Accipiter gentilis. Skogen hadde delvis urskogspreg, og var typisk gammel granskog i hogstklasse 5. Det ble funnet et hønsehaukreir ca. 220 meter fra planlagt veitrase. Reiret hadde ikke vært i bruk på en tid, men det ble funnet byttedyr-rester ved foten av treet. En kan ikke utelukke at det fantes alternative reir i denne skogen. Det ble ikke påvist hønsehauk under befaringen, på tross av at det ble spilt av varsellyd av hønsehauk jevnlig. Det er påvist at hønsehauken kan være fraværende i mange år for så å komme tilbake og hekke, så framt skogen er intakt. Det frarådes derfor at denne skogen, som er administrativt vernet av Brønnøy kommune, blir utsatt for det planlagte inngrepet. Nygård, T. 2020. A survey of possible occurrence of Goshawk in a forest at Brønnøy kalk AS. NINA Report 1866. Norwegian Institute for Nature Research. A forest situated right next to the limestone quarry of Brønnøy Kalk AS in Brønnøy municipality was surveyed in July 2020 for possible occurrence of goshawk Accipiter gentilis. The forest had partly a primeval forest character, typically an old. spruce forest. A goshawk nest was found about 220 meters from the planned road route. The nest had not been in use for some time, but prey remains were found at the base of the tree. It cannot be ruled out that there were alternative nests in this forest. No goshawk was detected during the inspection, despite the fact that warning sounds of goshawk were played regularly from a mobile device. It has been proven that the goshawk can be absent for many years and then come back and nest, as long as the forest is intact. It is therefore strongly recommended that this forest, which is administratively protected by Brønnøy municipality, should not be exposed to the planned intervention, but stay intact.

Gjennom de siste 10-årene har digitalisering fått mer fokus i næringslivet, men likefult blant forskning og samfunn. Hvordan påvirker digitalisering samfunnet og næringslivet, og har det en konkurransedrivende kraft? Flere studier har sett nærmere på hvordan bedriftsstyrer kan spille en mer aktiv rolle i hvordan selskaper kan posisjonere seg for økt konkurransekraft og endringstakt. Spørsmålet som flere har stilt er hvordan digitalisering påvirker det strategiske perspektivet for bedrifter. Bakgrunnen og hensikten med denne oppgaven var å se nærmere på hvordan norske styrer prioriterer digitalisering på agendaen i styrerommet, og om styremedlemmer har kompetanse og forståelse til å bidra til endringstakten i selskapene med digitalisering i sentrum. Samtidig ønsket jeg å gi noen ideer og forslag til hvordan de kan møte en økt konkurranse gjennom å sette digitalisering i fokus. En anonym undersøkelse rettet mot et utvalg av Norske styremedlemmer i børsnoterte selskaper har vært målgruppen i oppgaven. Resultatet sammensatt med teoretiske studier, andre næringslivsundersøkelser og mine egne erfaringer er blitt lagt til grunn i besvarelsen. Resultatet viser at styrets rolle i dag har en passiv tilnærming til digitalisering. Generelt bør styrets rolle endres fra en tradisjonell og passiv tilnærming til en mer dynamisk tilnærming. Norske styremedlemmer må spille en mer aktiv rolle i strategisk ledelse av selskapene der digitalisering er en sentral del av overordnet selskapsstrategi. Videre viser resultatet at Norske styremedlemmer har digitalisering på styreagendaen, men er ikke delaktige i å støtte daglig ledelse, og har heller ikke nok kompetanse til å bidra på den digitale agenda.

BU-midlene inngår som ressurser for de såkalte regionale næringsprogrammene (RNP), og er LMDs viktigste økonomiske virkemiddel for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), fylkeskommunene og kommunene har hver for seg og i samarbeid, viktige roller. Fylkene har betydelig frihet i forvaltningen av midlene så lenge satsningsområdene er forenelig med målene for landbrukspolitikken. Kriteriene for fordeling av BU-midlene mellom fylkene er derfor også et virkemiddel for å nå landbrukspolitiske målsettinger. Fordelingen bør gjenspeile både landbrukspolitiske prioriteringer og fylkenes muligheter for landbruksbasert næringsutvikling. Notatet tar utgangspunkt i fire kriterier som ble utredet i Kjesbu og Pettersen (2005) (1) landbruksaktivitet, jord- og skogbruk, (2) distriktenes egenskaper i en regionalpolitisk sammenheng, (3) aktivitet knyttet til BU-virkemidlene og (4) resultater i form av lønnsomhetseffekter for gårdsbrukene. Bak kriteriene ligger flere datasett som beskriver egenskapene ved det enkelte fylke. Valget av vekter for de enkelte kriteriene gir muligheter for å målrette ordningen ut fra ulike prioriteringer av de landbrukspolitiske målene. Vektingen gir for eksempel rom for å rette virkemidlet primært mot investeringer i tradisjonelt jordbruk eller mot distriktshensyn og fylker med en stor andel jordbruksavhengige kommuner. Notatet presenterer fem alternativer til fordelingen i 2013 og forslaget 2005: 1. Balansert fordeling: I denne fordelingen gis flere indikatorer betydelig vekt. Fordelingen er altså ikke spesielt innrettet mot å ta hensyn først og fremst til distriktsutvikling eller tradisjonelt landbruk, men representerer en balansert vekting av ulike hensyn.. 2. Landbruk – et alternativ med relativt stor vekt på landbruksaktiviteten i fylket. 3. Jordbruk – tilsvarer landbruksproduksjon, men med redusert vekt på skog. 4. Distrikt – egenskaper ved fylkene som dreier seg om landbrukets betydning for bosetting, tillegges relativt stor vekt. 5. Aktivitet – det legges i dette alternativet særlig vekt på fylkenes prioritering av nye næringer, men først og fremst i de fylkene hvor behovet for næringsutvikling er størst.

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 870 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. I alt omfattar granskinga 91 bruk frå Rogaland og 53 bruk frå Agder-fylka. Bruka vert delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten. Næringsstofftilførsler og vannkvalitet i Kaupangerelva, Sogndal kommune. Problemkartlegging og tiltaksanalyse

Rapporten beskriver hvilke muligheter Sentinel-5P kan gi med tanke på å utvikle produkter for årlige nasjonale dekningskart med arealestimater med vekt på klimagassen metan. The report describes the opportunities that Sentinel-5P may provide towards developing products for annual Norwegian coverage maps with area estimates for the methane greenhouse gas.

Symposiet på Hjerkinn, Dovrefjell var det 15nde i rekken av kongeørnsymposier i Norden. De fleste har vært holdt i Sverige, men ca. hvert annet år holdes de i et av de andre nordiske lan-dene. Hovedfokus er å oppdatere bestandsutviklingen av kongeørna i Norden, presentere ny forskning, samt nytt innenfor forvaltningen, og deltakerne spenner fra profesjonelle forskere og forvaltere, til feltfolk og interesserte amatørornitologer. Årets symposium holdt til i den gamle militærforlegningen på Hjerkinn, som er gjort om til hotell/vandrerhjem etter at det militære sky-tefeltet på Hjerkinn ble nedlagt. Årets symposium samla ca. 90 deltakere fra alle nordiske land, med overvekt av deltakere fra Norge og Sverige. Alle land gjennomgikk sin bestandsstatus, og det ble uttrykt bekymring for bestandsutviklingen og reproduksjonsraten spesielt i den nordlige delen Norden, hvor småviltbestandene har vært dårlige flere år på rad. Ny forskning ble presen-tert, og spesielt stor oppmerksomhet ble det rundt bruken av DNA i fjær til å bestemme individer, og dermed gjøre det mulig å estimere dødelighetsraten til voksenfugl. Det ble også vist hvor viktig voksendødeligheten er når en modellerer bestandsutviklingen. En ny metode for å be-stemme kongeørnas byttedyrvalg og akkumulering av miljøgifter ble også presentert. Forvalt-ningsregimene for kongeørn i de ulike land ble også presentert. Det ble uttrykt en viss bekymring for visse politiske signaler når det gjelder holdning til kongeørnas rolle som predator både i Norge og Sverige, og møtet fatta en kritisk resolusjon knytta til den svenske regjeringens forslag til nye bestandsmål for kongeørn i Sverige. The symposium at Hjerkinn in the Dovre mountain area, was the 15th in the series of golden eagle symposia in the Nordic countries. Most have been held in Sweden, but approximately biannually they are held in one of the other Nordic countries. The main focus is on population development, research and management, and participants range from professional researchers and managers, field people to interested amateur ornithologists. This year's symposium was held in the old military camp at Hjerkinn, which is now converted into a hotel / hostel after the military firing range was abolished. This year's symposium gathered ca. 90 participants from all the Nordic countries, with the majority of participants from Norway and Sweden. All countries went through their population status of golden eagle. Concern was expressed for the population development and reproductive rate especially in northern Scandinavia, where small game populations have been low for several years in a row. New research was presented, and special attention was given to the use of DNA in feathers to determine individuals, thus making it possible to estimate the mortality rate of adult birds. It was also shown how important correct mortality estimates are in population modelling. A new method to determine the golden eagle prey selection and accumulation of pollutants was also put forward. Management regimes for golden eagle in the various countries were also discussed. Some concern about certain political signals in terms of attitude towards the golden eagles’ predator role both in Norway and Sweden was expressed. The meeting agreed on a critical resolution concerning the Swedish government's proposed new population goal for golden eagle in Sweden. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

The convergence of society and technology in our digital era has resulted in the development of electronic heath record (EHR) that allows accurate and systematized collection of patient health information in a digital format. Implementing of EHR is not only a transition from analog to electronically stored data but also reorganization of medical staff that in many cases may lead to various experiences. The problem statement of this thesis is: “How does medical staff experience the implementation of EHR in one municipality”. In order to analyse these experiences Normalization Process Theory has been applied. The data collection consists of conducted qualitative interviews with supplementary survey. The main result is that even fully normalized complex interventions may lead to “painful” experience among medical staff, something that is object of discussion in this thesis. Thus, according to collected data, one normalized intervention is not necessary a successful one.