• Rural Digital Europe

Interessen for geografisk informasjon på internett øker i rask takt. Innen Forsvaret er interessen for deling og analysering av geografisk data over et nettverk også av økende interesse, noe som fremgår av pågående prosjektarbeid. Et prosjekt omhandler blant annet fornying av geografiske tjenester. Prosesseringstjenester er en del av geografiske tjenester, et emne som er under utvikling og byr på mange muligheter. Det finnes både lisensierte programvare og gratis programvare som kan etablere kartbaserte tjenester over internett per i dag. Rapporten belyser muligheter for etablering av geoprosessering over et nettverk. I tillegg vil rapporten gjøre noen betraktninger rundt kompetansenivået som her kreves. Geoprosesseringstjenester slik gruppen har definert dem er tjenester hvor det gjøres analyser på geografisk data over et nettverk. Dette kan være alt fra å beregne korteste veg mellom to adresser til å visualisere helningen i et område. For mange de som ønsker å ta i bruk teknologien vil muligheten for å tilby slike tjenester over et nettverk kunne avlaste roller som i dag utfører slikt arbeid. Vil også kunne gi raskere resultater og sluttbrukere direkte påvirkning på hva slags produkt de får. Det er derfor viktig at en geoprosesseringstjeneste lett kan la seg utnytte av sluttbrukere med allmenn datakunnskap. Når det gjelder etableringen av prosesseringstjenester har gruppen tatt bakgrunn i kompetansen til en kadett fra Krigsskolen med fordypning i militærgeografi, som etter endt utdanning klassifiserer som en milgeo operatør. Dette fordi vi ønsker å se muligheten til at milgeo operatøren selv kan etablere tjenesten over et lokalt nettverk med 50 datamaskiner, noe som tilsvarer en kommandoplass. ArcGIS Server er den opphavsbeskyttede programvaren vi har sett på. Dette er en løsning som, avhengig av lisensnivå, kan etablere geoprosesseringstjenesten og lett publisere denne over et nettverk slik at sluttbrukeren enkelt kan bruke tjenesten. Dette er en komplett løsning, som etter et 2 dagers kurs kan settes opp av en milgeo operatør. Gratis programvare er et alternativ til opphavsbeskyttet programvare, for å etablering av geoprosesseringstjenester. Det finnes mange slike programmer men disse mulighetene er mer kompliserte å etablere enn med ArcGIS Server. Det finnes ingen komplett løsning for å ta i bruk tekonoloen med kompetansenivået til en milgeo operatør. Er ønsket å benytte gratis programvare krever det programmerings kompetanse for å etablere tjenester klargjort for sluttbrukeren. Det finnes fordeler og ulemper med begge løsningene og valg av løsning avhenger av type behov, økonomi og kompetanse. Den vesentlige forskjell mellom de to alternativene per i dag, er kompetansen som kreves for å ta i bruk geoprosesseringstjenester. Gratis programvare har for tiden ikke tilstrekkelig støtte for geoprosesseringstjenester ettersom arbeidet innen standardisering er på implementeringsstadiet, men det vil med stor sannsynlighet være mulig for en milgeo operatør å etablere prosesseringstjenester ved bruk av gratis programvare om noen år. Med bakgrunn i kompetansen til en milgeo operatør er i dag ArcGIS Server et bedre alternativ for etablering av geoprosesseringstjenester.

The key to successful geodatabase design in ArcGIS 8.3 is laying out the project objectives before you begin. Our team at the Information Center for the Environment at UC Davis is mapping for the US Fish and Wildlife Service National Wetlands Inventory (NWI). This paper addresses how we organized our geodatabase to delineate the wetlands, how we developed a topology, our consideration of national standards, and our methods for synchronizing the data and creating backups.

Annually, Spatial and Numeric Data Services (SANDS) receives 434 Digital Aerial Survey (DAS) datasets, in AutoCAD format, from the City of Calgary. Each dataset covers an Alberta Township System (ATS) section (Figure 1) and is made up of five layers containing “surface features and topography” information “derived from 1:5000 aerial photos”1. University of Calgary students regularly utilize these files in their research, however, in some cases they are looking for specific features covering an area much larger than an ATS section and in a more geographic information system (GIS) friendly format. To derive city wide products, from the DAS files, required reiterating through numerous geoprocessing operations. These repetitive and time consuming tasks were automated and accomplished within a day, using Python and ArcPy, instead of weeks if executed manually. The next section details the steps that were taken to create the outputs.

Der vorliegende Bericht beschreibt den Aufbau und die Ergebnisse einer Usability-Studie für die Soft-ware ArcGIS, wie Sie im Rahmen eine studentischen Seminars an der TU Dresden im Bachelorstudien-gang Geographie durchgeführt worden ist. Die Ergebnisse zeigen, dass trotz grundlegender Kenntnisse der Probanden im Umgang mit ArcGIS ein wesentlicher Teil der Bearbeitungszeit dafür benötigt wurde, die zugehörigen Werkzeuge in der Software zu finden und entsprechend der Aufgabenstellung anzuwen-den. Der Bericht enthält zusammenfassend die Erkenntnisse der Studie und macht Vorschläge in welcher Form die Usability von ArcGIS verbessert werden kann.

Gökova Körfezi’nde var olan kıyı bölgeleri ve yapıları, koylar, burunlar, dereler, tepeler, yollar, adalar ve koruma alanları için bir Kıyı Bilgi Sistemi oluşturulması amaçlanmıştır. Bu bilgi sisteminin, internet aracılığıyla daha çok kullanıcıya hizmet etmesi hedeflenmiştir. Seyir, Hidrografi ve Oşinografi Dairesi (SHOD) Başkanlığı tarafından hazırlanan Gökova Körfezi’ne ait yat haritaları kullanılarak, ArcGIS paket yazılımıyla raster veriler sayısallaştırılmıştır. Sayısallaştırma ile bir altlık meydana getirilip, verilerin koordinat, mesafe, açı gibi kolayca saptanması istenilmiştir.

För att lättare kunna förstå var jordskred kan ske i framtiden är det viktigt att först förstå varför och under vilka förutsättningar de kan ske och hur man på ett bra och enkelt sätt kan räkna ut detta. Med hjälp av en algoritm kan man lättare och snabbare räkna ut var det finns risk för att jordskred kan komma att ske. Eftersom det redan finns teorier om vilka jordkriterier som behövs och att det krävs en lutning för att skred ska kunna ske, räknar algoritmen ut var dessa båda kriterier är uppfyllda. För att kunna bedöma om algoritmen har bedömt terrängen rätt har den utvärderats med hjälp av studier av gamla skredärr, där bevisligen de rätta förutsättningarna för jordskred funnits, som rätt jordarter och rätt lutningsförhållanden. Där skredärr finns bör därför algoritmen klassa området som ostabilt. Algoritmen har utvärderats i områden mellan Göteborg och Karlstad i Sverige, och jordartskartan och data för skredärren har erhållits från Sveriges Geologiska Undersökning (SGU). Alla resultat har tagits fram med hjälp av ArcGIS som lätt kunnat jämföra algoritmen med de gamla skredärren.I studien har även uträkningar över skredärrens utseenden genomförts. Genom att ta fram vissa parametrar över utseendet hos skredärren kan rörelsen i det tidigare skredet beräknas, så att man kan förstå vilken typ av jordskred de var. Detta är möj-ligt att beräkna eftersom utseendet har ett samband med rörelsemönstret. Denna metod har tagits fram av Peter Quinn vid studier av gamla skredärr. När detta förhål-lande har beräknats utifrån gamla skredärr, har det utnyttjats för indelning i 4 klasser för olika typer av rörelsemönster. Efter det kan varje klass av rörelsemönstret, 1 till 4, jämföras med algoritmen för att kunna bedöma om algoritmen fungerar bättre för vissa typer av jordskred än andra.

Land Surface Temperature (LST) is an essential climate parameter,related to surface energy balance. The new instrument which was called ThermalInfrared Sensor (TIRS) carried on board of the new generation of Landsat 8captures the temperature of the Earth’s surface in two bands, band 10 and band11 with spatial resolution of 100m. The main objective of this study was todevelop a tool making the LST retrieval process quite simple and automated. Inthis study, Radiative Transfer Equation (RTE) method has been employed inArcGIS Model Builder to retrieve LST from Landsat 8 satellite imagery. The userjust inputs required bands (Band4, Band5, and Band10) and a couple of parametersthen the tool outputs the final LST imagery automatically. The tool first makesthe conversions to top of atmosphere (TOA) radiance and reflectance. Then NDVIis calculated based on NIR and RED bands reflectances. Land surface emissivityis calculated based on NDVI Thresholds Method (NDVI-THM) which was developed bySobrino et al. (2008). Finally, the tool calculates land surface temperaturesin degrees Celsius. Yer yüzey sıcaklığı (YYS) yüzey enerji dengesi açısından çok önemli birparametredir. Termal sensöre sahip olan yeni jenerasyon Landsat 8 uydusudünyanın yüzey sıcaklığını 100 m konumsal çözünürlüğe sahip termal iki bant(bant 10 ve bant 11) sayesinde elde etmektedir. Bu çalışmanın ana amacı YYShesaplamasını kolay ve otomatik yapan bir araç geliştirmektir. Bu çalışmadageliştirilen araç Landsat 8 uydu görüntüsünden YYS’nın hesaplanmasındaRadiative Transfer Equation (RTE) yöntemini kullanılmıştır. Kullanıcı sadecebant 4, bant 5 ve bant 10 ile birkaç parametre girdikten sonar YYS otomatikolarak elde edilmektedir. Bu araç önce radyans ve yüzey yansıması için atmosferüstü dönüşümlerini yapmaktadır. Normalize edilmiş vejetasyon indeksi (NDVI) kırmızıve yakın kızılötesi natlarının yüzey yansıma değerleri kullanılarakhesaplanmıştır. Sobrino et al. (2008) tarafından geliştirilen NDVI thresholsyöntemi kullanılarak yer yüzey yayınırlığı hesaplanmıştır. Son olarak,geliştirilen araç YYS’nı ºC olarak hesaplamaktadır.